Fra Medisin 2.0 til 3.0 – Et paradigmeskifte!

Det har vært en eksplosjon i livsstilsrelaterte sykdommer de siste 50-60 årene. Dette kan ikke forklares av gener. Vi kan riktignok være mer eller mindre eksponert gjennom hvilke gener vi har, men det er i stor grad hvordan vi lever livene våre som avgjør om vi skrur på eller av de «rette» eller «feile» genene.

Tenk om vi kunne snudd litt på dette, slik at vi heller brukte 9 av 10 kroner på forebyggende tiltak. På sikt ville dette spart samfunnet for enorme pengesummer. Livsstilsendringer og forebyggende tiltak er uten bivirkninger og koster vesentlig mindre.

Det å ta vare på vår metabolske helse står sentralt i en verden der vi ønsker å forebygge sykdom. Metabolsk helse handler om hvor godt kroppen vår styrer og balanserer energi, blodsukker, fettstoffer, proteinomsetning og hormoner. Vår metabolske helse danner grunnlaget for hvor sterke vi blir, både fysisk og psykisk.

Metabolsk syndrom

Det å ta vare på vår metabolske helse står sentralt i en verden der vi ønsker å forebygge sykdom. Metabolsk helse handler om hvor godt kroppen vår styrer og balanserer energi, blodsukker, fettstoffer, proteinomsetning og hormoner. Vår metabolske helse danner grunnlaget for hvor sterke vi blir, både fysisk og psykisk.

Når vår metabolske helse kommer i ubalanse øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom, som er en samling av faktorer som øker risiko for hjerte- og karsykdom. Faktorer som vekt, midjemål, TG-verdier (triglyceridverdier) og HDL-nivå (High Density Lipoprotein), blodtrykk, insulinresistens og diabetes (forhøyet fastende blodsukker) er viktige når tilstanden skal vurderes. Det antas at mellom 25 og 30% av alle over 40 år i Norge har metabolsk syndrom.

Metabolsk syndrom kalles også gjerne for insulinresistenssyndrom eller små LDL-partikkelsyndrom. Insulin er et hormon (veksthormon) som blant annet hjelper sukker (glukose) inn i cellene våre. Dersom vi spiser for mye karbohydrater (sukker) vil bukspyttkjertelen vår måtte produsere og sende ut mer og mer insulin for å prøve å rydde unna karbohydratene for å senke blodsukkeret.

Insulinresistens

Når vi inntar for mye karbohydrater i forhold til den individuelle lagringskapasitet (glykogenlagre) og toleranse for karbohydrater, vil insulinfølsomhet til kroppens celler reduseres for å prøve å beskytte seg mot den økte belastningen det medfører.

Opptaket av karbohydrater fra blodet blir dermed dårligere, og blodsukkeret stiger (normalt har vi ca 5 gram sukker i blodet vårt). For å kompensere for dette produserer bukspyttkjertelen enda mer insulin som signaliserer at cellene må ta inn mer karbohydrater fra blodet.

Høyt insulinnivå over tid skaper et ugunstig inflammatorisk miljø sammen med økende insulinresistens i flere av kroppens celler. Ved forhøyet karbohydratinntak, vil først insulinresistens utvikle seg i muskelceller, og etter hvert påvirke leverceller slik at leveren ikke stopper glukoseutskillelse til blodbanen selv om blodsukkeret under normale tilstander ville være høyt nok.

Til sist vil også fettvevet bli insulinresistent. Karbohydratoverskuddet i blodet har nå ingen vei å ta og omdannes til trigyserider. Triglyseridnivået i blodet øker og i første omgang vil det lagres i underhudsfettet vårt. Når underhudsfettlageret vårt er fylt opp, vil overskudd av triglyseridene etter hvert måtte lagres som visceralt fett rundt kroppens organer. Visceralt fett er en driver for inflammasjon og veldig ugunstig for helsen vår.

Risikoen øker for livsstilssykdommer (metabolsk syndrom, insulinresistens, diabetes, kreft, Alzheimers) og forstyrrelser i mental helse.

Noen vanlige symptomer på insulinresistens: Overvekt, tretthet, energimangel, diffuse smerter i kroppen, depresjon, humørsvingninger, hodepine, svimmelhet, sure oppstøt, fordøyelsesbesvær, initiativløshet, potensproblemer, hudproblemer, irritabel tarm og tåkesyn.

Heldigvis har helsemyndighetene i flere land nå begynt å forstå alvoret i dette og snudde opp ned på kostrådspyramiden. Dessverre har ikke norske myndigheter komet dit enda.

Stress

Regulering av stress er også avgjørende for vår helse. Vi skiller mellom akutt stress og kronisk stress. Når vi blir utsatt for stress, øker utskillelsen av et hormon som heter kortisol, dette hormonet gjør at det frigjøres mer glukose (sukker) fra muskler og lever, slik at blodsukkeret øker. Kortisol fører samtidig til at cellene våre blir mindre sensitive til insulin, slik at blodsukkeret stiger ytterligere. Når blodsukkeret øker, skilles det ut mer insulin fra bukspyttkjertelen. Dette er en naturlig og akutt stressrespons som skal gjøre oss i stand til å nedkjempe en fiende, løpe fra et dyr, overleve ekstrem kulde eller bekjempe en infeksjon etc.

Hjernen vår har gjennom hele evolusjonen naturlig nok oppfattet stressende situasjoner som faresignal (f.eks. en bjørn som går til angrep) og dermed gitt beskjed til kroppen, via signalsystemer, at kroppen må mobilisere og gjøre seg klar for kamp.

Verden har imidlertid endret seg, mens genene våre fremdeles er de samme som for mange hundre tusen år tilbake. Veldig mange av oss går rundt med det vi kan kalle kronisk vedvarende forhøyet stress. Det er ikke lenger bjørnen som prøver å ta deg en gang i året, men stressende jobber, dårlig arbeidsmiljø, deadlines som skal rekkes, barn som skal kjøres og leveres, negative nyheter, sosiale medier en føler seg forpliktet til å følge med på, mat som skal handles og lages til, unaturlig lys i forhold til døgnet, mye lyder/støy etc.

Hjernen og fysiologien vår klarer ikke å tilpasse seg dette kroniske stresset med konstant forhøyet utskillelse av kortisol. Når vi går med høyt stress hele dagen uten å være i kamp, løpe, eller svømme i kaldt vann, vil vi bli gående med forhøyet blodsukker og insulin over tid (kroppen bruker ikke opp den energi den har fått beskjed om å klargjøre). Det høye insulinet signaliserer at de kalorier vi inntar dirigeres mot fettlagrene våre. Når blodsukker begynner å synke igjen, tror hjernen (pga. bl.a. høyt insulin) at vi er sultne, selv om det egentlig finnes mer enn nok energi å ta av i fettlagrene våre. Dette fører til at vi spiser mer, samtidig som det høye insulinet også skrur ned fett-/hvileforbrenningen til et absolutt minimum. Det er jo tross alt “krise”, så kroppen gjør alt den kan for å spare på reservene. Det blir fort en vond sirkel. Risikoen for insulinresistens, prediabetes, PCOS, Demens og type 2 Diabetes øker drastisk med vedvarende stress og forhøyet utskillelse av kortisol.

Stressmestringstiltak kan være svært nyttige. Dette sammen med strategisk utvalgte blodprøver er viktige verktøy som jeg benytter i møte med kundene mine for å bedre deres metabolsk helse.

Søt mat og drikke – insulin og dopamin

Når noe søtt treffer tungen, sendes det signaler til hjernen vår. Hjernen sender så ut beskjed til blant annet bukspyttkjertelen at nå må den skille ut mer insulin. I tillegg til å signalisere lagring av glukose i cellene våre, stimulerer insulin også til fettlagring i fettvev, hemmer nedbrytning av fett, hemmer proteinnedbrytning, påvirker apetittregulering og metthet, har betydning for kognitiv funksjon og signalering i hjernen, hemmer dannelse av ketonlegemer, prioriterer forbrenning av glukose framfor fett, regulerer elektrolytter og stimulerer celledeling, proteinsyntese og vekst (insulin er også et veksthormon).

Insulinnivået i blodet kan på bakgrunn av alle disse funksjonene være en vesentlig faktor å vite noe om. For kunder med overvekt, diabetes, metabolsk syndrom, høyt inflammasjonsnivå og andre metabolske utfordringer vil bestemte blodprøver kunne gi meg mye informasjon og vil være til stor hjelp i hvilke råd jeg gir.

Søt smak aktiverer også hjernens belønningssystem som fører til at det skilles ut dopamin fra nucleus accumbens i hjernen. Insulin som nevnt over påvirker dopaminbaner og kan forsterke belønningsprosessen. Insulin er en nøkkelregulator for dopamin i hjernen. Dersom vi spiser mye ultraprosessert mat, får vi en kraftig dopaminsignalering samtidig som vi får redusert metthets signaler. Dette vil over tid kunne føre til både økt insulinresistens og redusert dopaminfølsomhet som igjen kan føre til en “jakt” etter mer belønning. Vi er kommet inn i avhengighets sirkelen. Mange av oss drives mot denne dopaminjakten. Gaming og pepsi max vil gi veldig kortvarig dopaminutskillelse, og vi må derfor hele tiden jakte etter mer. Når vi trener hardt eller isbader skiller vi også ut enorme mengder med blant annet dopamin. Ved slike aktiviteter vedvarer utskillelsen i mange timer etter at vi har avsluttet aktiviteten.

Inflammasjon

Betennelse (inflammasjon) er kroppens reaksjon på infeksjon, skade eller stress. Det er helt naturlig at vi får en akutt inflammasjon når vi vrikker ankelen eller når vi overbelaster en sene i skulderen fordi vi har malt taket. Denne akutte inflammatoriske reaksjonen igangsettes av immunsystemet vårt for å reparere skaden. Her har vi i mange år gjort oss selv en bjørnetjeneste ved å benytte antiinflammatoriske medikamenter for å dempe inflammasjonen. Hemmeligheten er at vi ønsker denne inflammasjonen, det er jo den som skal reparere og gjøre oss frisk!

Langvarig (kronisk) og lavgradig inflammasjon ønsker vi derimot ikke. Kronisk lavgradig inflammasjon er noe vi utvikler som en konsekvens av giftstoffer og kjemikalier vi omgir oss med. Mat og drikke kan også inneholde slike komponenter. Vi vet også at vedvarende stress medfører økt utskillelse av kortisol, som igjen fører til økt insulinproduksjon og dermed økt inflammasjon.

For meg som molekylærbiolog, er det gjennom bestemte blodparameter mulig å få en svært god oversikt over inflammasjonsnivået i kroppen din. Slike tester vil kunne gi oss svært nyttig input til hvordan jeg kan hjelpe deg til bedre helse. Langvarige smertetilstander i muskler og ledd er ofte et tegn på at inflammasjonsnivået er for høyt. Irritabel tarm, som nesten 1 000 000 nordmenn har i dag, er også et godt eksempel på forhøyet inflammasjon i kroppen.

Vi ser også stor forbedring i livskvalitet og reduksjon i inflammasjon hos de kunder som er plaget med inflammert mage/tarmsystem, når vi fjerner immuntriggere som f.eks. lektiner og melkeproteiner fra kosten.

Testosteron, østrogen, fett- og muskelvev

Hva skjer med disse hormonene når mengden av fettvev i kroppen øker? I fettvev finnes det et enzym som heter aromatase. Aromatase omdanner testosteronet til østrogen (østradiol). Dette er kanskje den vanligste grunnen til at menn utvikler gynekomasti («mannebryster»).

Testosteron er et viktig hormon både for menn og kvinner (mer merkbart for menn ettersom de har vesentlig mer av dette hormonet). Testosteron er viktig for muskel- og beinvekst, for seksualitet og reproduksjon, for psyke og energi, og for stoffskifte og helse. Dersom du føler at hormonene dine er i ubalanse, enten du er en kvinne i overgangsalder eller en mann med sviktende libido, så kan jeg hjelpe med å finne ut av dette gjennom bestemte blodpaneler.

Kolesterol

Kolesterol er et livsviktig fettstoff kroppen trenger for at vi skal overleve. Leveren vår står selv for 70-80 % av kolesterol produksjonen og resterende henter vi inn gjennom kostholdet. Leveren har en egen dumpventil for overflødig kolesterol dersom det skulle trenges. Dette regulerer kroppen fint selv.

Kolesterol har mange roller i kroppen. Det inngår i alle cellemembraner, utgjør grunnsteinen i steroidhormonene våre (D-vitamin, testosteron, østrogen, progesteron, kortisol, aldosteron), danner isolasjonsmateriale i alle nerveceller, er nødvendig i Q10 produksjon (gir oss energi) og beskytter oss mot infeksjoner og så videre og videre. Uten kolesterol dør vi.

Kolesterol må fraktes rundt i blodet av transportmolekyler som VLDL, LDL, IDL, HDL da fettstoffer ikke kan komme seg rundt på egen hånd. Vi må derfor passe på at vi legger til rette slik at vår metabolske helse er så bra at transportmolekylene for kolesterol ikke utsettes for påkjenninger som oksidasjon og glykosylering. Slike påkjenninger kan gjøre at transportmolekylene blir ugjenkjennelige og eventuelt kan skape inflammasjon i skadete blodårer (som kan komme av feks røyking, forhøyet blodtrykk, urinsyre, insulinresistens osv).

I dag står omtrent 650 000 nordmenn på kolesterolsenkende medikamenter og i aldersgruppen 65-75 år bruker halvparten slike medisiner. Det er bare synd at det offentlige helsevesen sjelden tester de blodverdiene som gir oss mest informasjon om risikoen for hjerte- og karsykdom. Veldig mange blir satt på medisiner uten engang å ha testet sentrale blodverdier som forteller oss hvilken tilstand kolesterolet faktisk er i. Gjennom riktige blodprøver kan du få oversikt over tilstanden kolesterolet ditt er i, og hvilke tiltak som kan forbedre dine verdier.

Autoimmune sykdommer

Endring av kosthold og stressmestring kan ha stor innvirkning og gi betydelig bedring hos de med autoimmune sykdommer. Vi søker etter årsak til hva som gjør at vårt eget immunforsvar angriper oss selv.

For de som har utviklet en autoimmun sykdom vil det ofte bare være et tidsspørsmål om når de utvikler både den andre og den tredje autoimmune sykdommen. Det finnes over 100 ulike autoimmune sykdommer.

Et begrep som “leaky gut” (lekk tarm) har blitt etablert som en svært plausibel årsak til autoimmune sykdommer. Ved lekk tarm er cellelaget under slimhinnen, på innsiden av tynntarmen svekket. Cellelaget skal under normale betingelser kontrollere og regulere hva som skal slippes gjennom til blodårene under. Ved lekk tarm har dette cellelaget fått litt for store mellomrom mellom cellene som en konsekvens av inflammasjon. Dette medfører blant annet at ufordøyde proteiner, såkalte peptider, trenger gjennom tarmveggen og går over i blodbanen. Peptider skal normalt ikke inn i blodbanen og blir derfor angrepet av vårt eget immunforsvar. Dette skaper inflammasjon på stedet (i tarmen) eller andre steder i kroppen der peptider finner veien.

Det finnes laboratorieteknikker med blodanalyser som kan avsløre hva det er kroppen reagerer på, og vi kan dermed målrette tiltak for dem som har slike plager.

Hormoner

Hormoner er signalstoffer som skilles ut fra celler ulike steder i kroppen. Disse signalstoffene transporteres rundt i kroppen via blodet vårt og virker på de ulike organene våre. Dette systemet kalles det endokrine systemet.

Peptidhormonene (insulin, glukagon, veksthormon, antidiuretisk hormon og oksytosin) er bygget opp av aminosyrer (proteiner). Steroidhormonene våre (kortisol, testosteron, aldosteron, østrogen, progesteron og vitamin D) er bygget opp av kolesterol. Vi har også noe som heter aminosyrederiverte hormoner (adrenalin, noradrenalin, tyroksin (T4), trijodtyronin (T3) og melatonin) som er bygget opp av enkeltaminosyrer (ofte tyrosin).

Det andre signalsystemet i kroppen vår er nervesystemet. For at nervesignaler skal kunne sendes, er vi i stor grad avhengige av at ledningene (nervecellene/nervene) er godt isolert (god ledningsevne) og at signal kan overføres fra en nerveende til den neste. 75% av dette isolasjonsmaterialet (myelin) består fett (fosfolipider, kolesterol og glykolipider) og 25% er proteiner. Myelin består av både mettede og umettede fettsyrer.

Kroppen er helt avhengige av proteiner (byggesteiner) fra gode biotilgjengelige kilder, riktige fettstoffer og tilstrekkelig med mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler) for å opprettholde en god balanse i hormoner og i nervesystemet. Det er helt avgjørende hva vi putter i oss slik at vi ikke får ubalanser og dermed svekket helse.

Forutsetningen for at alt dette skal fungere i harmoni er at vi ikke utsetter mage og tarmsystemet vårt for spisbare- og drikkbare substanser som skaper inflammasjon på innsiden av tarmen og dermed reduserer muligheten for effektivt opptak av disse viktige næringsstoffene.

Hormonbalanse er viktig for livskvalitet. Gjennom samtalen og blodanalyser kan vi sette fokus på tilskudd og tiltak som kan forbedre en eventuell ubalanse.